Gudmund Harlem (padre de Gro) y otros miembros de AP votaron por la gente de mar para no recibir una pensión de guerra en absoluto

Shetlands-Larsen

tSi916c pndae maru4isfzo0 dmeor 201i1c5e  · Gudmund Harlem (far til Gro) og andre APmedlemmer stemte for at sjøfolk ikke skulle få krigspensjon i det hele tatt, fordi AP da kunne sitte med hele pengebeholdningen som tilhørte sjøfolkene.I følge Lars Gjendemsjø sin bok ble det bestemt av myndighetene at sjøfolkene skulle rangere under alle andre, under motstandsfolk på land, under hæren og under fanger. Og de skulle ikke få noe hjelp, tvert i mot var de i mange tilfeller skyldig staten penger når de kom tilbake. Dette var på grunn av det såkalte familietrekket, som det ble bestemt at familien hjemme i Norge skulle ha og rederne skulle betale inn. Men i mange tilfeller betalte ikke rederne det de skulle og sjømannen kom hjem og ble presentert for en stor regning fra staten. Det kunne være opp i 10.000 kroner som de måtte betale i avdrag. Der var det ingen nåde eller ettergivelse eller kreve pengene inn fra rederne, nei den enkelte sjømann måtte selv betale. Krigspensjonloven av 1946 satte sjøfolkene i en lavere gruppe enn militære, fanger og motstandsfolk hjemme. Et mindretall i lovkomiteen gikk enda inn for at de ikke skulle tilkjennes krigspensjon i det hele tatt (Gudmund Harlem og andre AP medlemmer.) Først etter tilleggsloven av 1968 kom de noenlunde på linje med andre. Unnskyldningen til myndighetene var at «de var alkoholikere» og ikke fortjente noe. Det var et menneskesyn fra myndighetene og et ovenfra og ned syn som hang sammen med de store pengene de kunne stjele fra denne gruppen ved å diskreditere dem.Gudmund Harlem til venstre i bildet ved siden av Jens Chr. Hauge.

Gudmund Harlem (padre de Gro) y otros miembros de AP votaron por la gente de mar para no recibir una pensión de guerra en absoluto, porque AP podría sentarse con todo el dinero perteneciente a los marineros.De acuerdo con el libro de Lars Gjendemsjö, las autoridades decidieron que los marineros deberían clasificarse debajo de todos los demás, bajo resistencia a personas en tierra, bajo el ejército y bajo prisioneros. Y no deberían recibir ninguna ayuda, al contrario se les debía en muchos casos dinero al estado cuando regresaban. Esto fue debido a la llamada cobertura familiar, que se decidió que la familia que regresaba a casa en Noruega debería tener y los armadores deberían pagar. Pero en muchos casos, los armadores no pagaron lo que iban y el marinero llegó a casa y se presentó en una gran factura del estado. Podría ser hasta 10.000 coronas que tuvieron que pagar a plazos. No había piedad ni perdón o reclamando el dinero de los armadores, ningún marinero individual tenía que pagarse. La Ley de Pensiones de Guerra de 1946 puso a los marineros en un grupo más bajo que militares, prisioneros y resistentes en casa. Una minoría en el comité de la ley todavía entró para que no se les concediera una pensión de guerra en absoluto (Gudmund Harlem y otros miembros de AP). Sólo después de la ley adicional de 1968, vinieron junto con otros.La excusa del gobierno fue que ′′ eran alcohólicos ′′ y no merecían nada. Era una visión de la humanidad del gobierno y una visión de arriba abajo que estaba colgando con el gran dinero que podrían robar a este grupo desprestigiándolos.Gudmund Harlem a la izquierda de la foto junto a Jens Chr. Hauge.

Be the first to comment

Deja un comentario.