Til de ansvarlige for Borgarting lagmannsrett.

Kopi: Offentlig.

Det vises til tidligere e-poster om Borgarting lagmannsrett.

Tirsdag den 10 september, ble Norge dømt i storkammeret i Den Europeiske Menneskerettsdomstol, og flere av karakteristikkene, særlig de fra 6 av dommerne som utgjorde flertallet, er knusende for vårt rettssystem, herunder Borgarting lagmannsrett.

De bruker karakteristikker om vårt rettssystem som kynisk, at det aldri hadde til hensikt å respektere menneskerettene, og at de problemene som Lobben- saken reiser, er mer et strukturelt problem.

Dette er selvsagt svært, svært alvorlig, og underbygger ytterligere at vi snakker om strukturelle feil ved denne domstolen, som får irreversible og fatale konsekvenser for de som rammes.

Og det er ikke bare EMD som kommuniserer denne sterke bekymringen.

Både Europaparlamentet og Europarådet har, gjennom ulike resolusjoner, uttrykt sin bekymring for måten Norge håndterer menneskerettene på, og da særlig på barnevernsrettens område.

For øvrig er Europarådets resolusjon fra juni i fjor, av storkammeret vedtatt som "international law materials"

I sommer var jeg i Spania, i forbindelse med at 12000 sjøfolk tar sin sak til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, og det med støtte fra både den spanske regjering og fraksjoner i Europaparlamentet, se link:

https://www.aftenposten.no/…/12000-spanske-sjofolk-tar-den-…

I den forbindelse snakket meg både med juridiske representanter for den spanske regjering, samt med noen av landets fremste jus-professorer ved Universitetet i A Coruna.

De hadde nøye analysert dommen som de spanske sjøfolkene hadde fått i Borgarting lagmannsrett den 7 mars 2019, og hvor heller ikke de er nådige i sin omtale av nettopp Borgarting.

Det heter blant annet i en betenkning skrevet av professor, Xose Manuell Carrill Vazquez, som er hovedlærer i arbeids- og sosialrett ved Universitetet:

"The judgment of the Borgarting Court of Appeal of the 7th March, 2019, is a clear example of a biased and selfish interpretation of the Law. ......

it is a statement that wants to highlight that the aforementioned judgment has been created and pronounced solely and exclusively to the interests of the Norwegian State, to the extent that the judgment has not been pronounced with the proper rectitude and impartiality. This is particularly clear when the Borgarting omits intentionally ( being an informed decision) the case law of the European Court of Human Rights......

Det er altså sterke ord som rettes mot Borgarting, men det er ikke bare fra EMD, Europarådet, Europaparlamentet eller Spania at kritikken kommer.

Eksempelvis har den slovakiske regjeringsadvokaten uttalt at hun mener våre domstoler systematisk bryter med menneskerettene.

Trudes franske advokat i storkammeret, sier at ingen vil tro at et vestlig system kan være så råttent på innsiden.

Det nedenstående vil vise at det langt fra er tilfeldig at Borgartng er en gjenganger i domfellelsene av Norge i EMD.

Med Lobben- og Jasen- sakene, begge behandlet ved Borgarting, har nå denne domstolen klart det kunststykke å medvirke til at Norge er domfelt i samtlige av de syv siste domfellelser mot Norge.

Jeg nevner:

1. Lobben v Norge, krenkelser av EMK Artikkel 8

2. Jansen v Norge, krenkelse av EMK Artikkel 8.
(Application no. 2822/16)

3. BECKER v. NORWAY, krenkelse av EMK Artikkel 10
(Application no. 21272/12)

4. KRISTIANSEN v. NORWAY, krenkelse av EMK Artikkel 6
(Application no. 1176/10)

5. HANSEN v. NORWAY, krenkelse av EMK Artikkel 6
(Application no. 15319/09)

6. KAPLAN AND OTHERS v. NORWAY, krenkelser av EMK Artikkel 8
(Application no. 32504/11)

7. VILNES AND OTHERS v. NORWAY, krenkelser av EMK Artikkel 8
(Applications nos. 52806/09 and 22703/10)

Av andre saker der Borgarting har medvirket til at Norge er domfelt i EMD de siste 10- 12 år, kan også nevnes:

8. BUTT v. NORWAY, krenkelse av EMK Artikkel 8
(Application no. 47017/09)

9. X v NORWAY ( HUMAN RIGHTS COMMITTEE in Geneva), Krenkelse av SP 14-5
( App 1542/ 2007)

10. RIIS v. NORWAY (No. 2), krenkelse av EMK Artikkel 6
(Application no. 16468/05)

11. EKEBERG AND OTHERS v. NORWAY, krenkelse av EMK Artikkel 6
(Applications nos. 11106/04, 11108/04, 11116/04, 11311/04 and 13276/04)

12. FOLGERØ AND OTHERS v. NORWAY, Krenkelse av EMK Artikkel 2, Protokoll
no. 1 (Application no. 15472/02)

Og flere krenkelser vil komme.

Ensby - saken, som har fått betydelig oppmerksomhet er en av de sakene som ble kommunisert til EMD i kjølvannet av Lobben- saken, og også her vil Norge risikere å tape så det suser.

Og hvor er denne behandlet?

Jo, Borgarting lagmannsrett, i likhet med eksempelvis Dubai- og Leen- sakene.

I likhet med hva EMD, Europarådet og de spanske professorene og det spanske regjerings apparatet konkluderer med, så er det gjennomgående at Borgarting har vært partiske i det offentliges favør, og utelatt sentrale dommer fra EMD.

Akkurat som de seks dommerne fra RANZONI, YUDKIVSKA, KURIS, HARUTYUNYAN, PACZOLAY AND CHANTURIA skirver i sin tilleggebetnkning:

"the authorities’ argument that the child’s reactions would decrease and the degree of contact could be improved if the sessions became less frequent (see paragraph 75) cannot be considered as anything other than cynical.

The domestic authorities never considered the foster care of the child as a temporary measure with the ultimate aim of reuniting the mother and her child, and they did not seriously engage in supporting the mother with a view to improving her capacity as a mother. In this respect, they disregarded the Court’s case-law and their respective obligations."

I en annen sak som snart er klar til å sendes EMD, Ruth Ensby- saken, ser vi også mye av det samme mønsteret:

Saken gjelder en 73 år gammel bestemor som av staten
er blitt nektet å se sitt barnebarn som er tvangsadoptert. Saken om tvangsadopsjon, er klaget inn for EMD, og altså en av sakene som er kommunisert Norge, som den første av de siste 16.

Ruth Ensby har tatt sin sak inn i de sosiale medier, og skrevet om noen av de barnevernsansatte i offentlig, ikke privat, regi.

For dette ble hun dømt både til å betale bot og til betinget fengselsstraff.

Og selv om Borgarting lagmannsrett er enig i at saken
omhandler ytringsfriheten i EMK Artikkel 10, så er den ikke i nærheten av å analysere den rettspraksis som foreligger fra EMD.

Med andre ord er det knapt nok mulig å få en adekvat behandling av menneskerettene ved denne domstolen.

Det er derfor verdt å merke seg at i forbindelse med at da saken mellom Bodnariu mfl og Norge slapp gjennom i EMD, så stilte EMD følgende spørsmål nr 1:

"1. Have the applicants exhausted all domestic remedies in respect of their grievances under Article 8 of the Convention, as required by Article 35 §
1?

In particular: could the applicants turn to the ordinary courts seeking compensation for the alleged violation? Could they file for a declaratory judgment? ( (See, mutatis mutandis, for example, I.F. v. Norway and I.F.F. v. Norway (dec.), nos. 62363/16 and 62803/16, 5 June 2018.)"

Spørsmålet er ikke tilfeldig, men et resultat av at flere og flere har varslet internasjonalt om at det er svært vanskelig- ja, nærmest umulig- å kunne oppnå en effektiv prøvelse av de påståtte menneskerettsbrudd i det norske rettssystemet.

Det er ille at en og samme lagmannsrett er involvert i så mange saker, der Norge er blitt, og på nytt vil bli, domfelt for menneskerettsbrudd.

Men, det er like ille at det aldri får konsekvenser for de som begår disse forbrytelsene mot Grunnloven vår.

Det i seg selv, er er en ny krenkelse på den allerede eksisterende krenkelsen.

I LUCÀ v. Italia ( no. 33354/96) av 27 februar 2001, sier dommer
ZUPAN, følgende innledningsvis under avsnitt II:

A careful examination of the travaux préparatoires for what is today Article 41 (former Article 50) reveals the original intentions of the founding fathers of the Convention. The original version of the Article presented on 5 September 1949 by P.-H. Teitgen read as follows:

“The verdict of the [European] Court [of Human Rights] shall order the State concerned:

(1) to annul, suspend or amend the incriminating decision;

2) to make reparation for damage caused;

(3) to require the appropriate penal, administrative or civil sanctions to be applied to the person or persons responsible.”

Men, i motsetning til andre land, får det altså aldri noen konsekvenser når norske dommere bryter Grunnloven og menneskerettene.

Og ekstra nedslående blir det å lese lagdommer i Borgarting ,Per Racin Fosmark , sin artikkel om Lobben- dommen i Advokatbladet, hvor han feilaktig skriver:

"Flertallet kom til at norske myndigheter hadde krenket morens rettigheter etter EMK artikkel 8 (retten til familieliv) i en sak om tvangsadopsjon av en 3 ½ år gammel gutt. Gutten ble akuttplassert allerede da han var tre uker gammel."

Han har tydeligvis ikke fått med seg at også Trudes sønn ble konstatert krenket.

Enda verre er det at han , som ikke har noe med saken å gjøre, uttrykker til landets jurister at adoppsjosvedtaket ikke blir opphevet.

Det har han ingenting med, og det bygger igjen på grove feil om du ser hva forarbeidene til EMK Artikkel 41 sier, jf over.

At de mange generelle menneskerettsbruddene er alarmerende, er følgelig hevet over tvil, og noe MÅ gjøres før flere mennesker går til grunne.

Trude Lobben med familie og hennes sønn på det groveste blitt krenket av den norske stat, og da må vi i alle fall forvente en viss grad av ydmykhet fra overgriperne.

Men, i stedet opplever vi en vedvarende arroganse hvor ingen offentlige
instanser engang beklager overfor familien Lobben.

Det er skammelig!

Alanya, den 15.9.19

Marius Reikerås