ASOCIACIÓN EX-MARINOS DE NORUEGA
Marius Reikerås
Når staten nå nekter meg innsyn i den korrespondanse n de har hatt med "utlandet" i forbindelse med Lobben-saken,så er det noe jeg kjenner godt til fra andre type saker.
Her følger to dokumenter som sier mye om hvor langt statens maktapparat er villig til å gå,for å ødelegge for den lille part.
Det ene dokumentet er en instruks fra Regjeringsadvokaten, datert 25.1.08, der statens eget trykkeri får beskjed om å ikke utlevere de dokumenter til nordsjødykkerne som er i statens disfavør.
Under henvisning til statens egen definisjon av taushetsplikten.
Det andre, er en artikkel fra Dagbladet, også i forbindelse med samme dykkersak.
Og der staten erklærte nordsjødykkernes viktigste vitne for å være død,mens han var i levende live.
Og tro ikke at det bare gjelder for denne saken.
Staten er villig til å ta alle midler i bruk, for å overkjøre den lille mann og kvinne.
Noe vi ser eksempler på, i måten staten kommuniserer med den Europeiske Menneskerettsdomstolen.
For staten innrømmer aldri feil.
