ASOCIACIÓN EX-MARINOS DE NORUEGA

Marius Reikerås

En myte at barns rettigheter står så sterkt i Norge.
From: marius@reikeras.no
Date: Wed, September 4, 2019 7:01 pm
To: jorunn.hallaraker@bld.dep.no
Cc: postmottak@bfd.dep.no

Att: Statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF)

Kopi: Offentlig.

Det vises til nedenstående e-post som forblir ubesvart, og det har vel sin naturlige forklaring i at du ikke kan dokumentere hvilket land du henviser til , når du til Dagbladet sier at "barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land."

Det er en skapt myte at barns rettssikkerhet står så sterkt i Norge. I et faglig perspektiv, gjør den ikke det:

La meg ta noen få utvalgte eksempler:

1. Barn nektes av både nemnda og av domstolene i Norge, å inneha egne partsrettigheter. Dette selv om EMD har vært tydelig på at barn har krav på selvstendige partsrettigheter.

Regjeringsadvokatens forsøk på å nekte sønnen til Trude Lobben status som part i saken, ble avvist da saken var til behandling i kammeret. Kammeret besluttet også at Trude Lobben hadde rett til å klage på vegne av hennes
egen sønn.

Men, dette slo ikke regjeringsadvokaten seg til ro med, og i storkammeret, sa han følgende:

"As the Grand Chamber is well aware the mother has brought the case both on her own behalf and on behalf of the child.

And in the Chamber judgement the mother’s claim to «locus standi on behalf of the child was accepted.

With this the Norwegian government respectfully disagrees"

Han slo seg altså ikke til ro med at det er etablert praksis fra EMD at foreldre som er fratatt sine barn til det offentlige, kan klage på vegne av deres barn.

Og siden regjeringsadvokaten skal forfekte regjeringens syn, må jeg altså legge til grunn at dette også er regjeringens standpunkt.

2. EMD har vært tydelig på at barn, i alle fall de over 12 år , har
betydelig gard av selvbestemmelserrett. Også dette prinsippet fra EMD, ignoreres konsekvent i Norge.

3. I 2011, forhandlet FN ferdig et tillegg til Barnekonvensjonen, som gir barn mulighet til å påklage brudd på deres egne rettigheter både til norske myndigheter og til FNs barnekomité i Genève.

Det kan for eksempel være saker som gjelder mobbing, barnevern eller utlendingsfeltet.

Svært mange land har så langt sagt ja til at deres barn skal ha denne muligheten, blant annet Danmark, Tyskland, Spania, Irland og Finland.

Men Norge?

Nei, her nekter vi fortsatt barn en slik klageadgang.

Bergen, den 4.9.19

Marius Reikerås

---------------------------- Original Message ----------------------------
Subject:
From: marius@reikeras.no
Date: Mon, August 26, 2019 2:15 pm
To: postmottak@bfd.dep.no
Cc: jorunn.hallaraker@bld.dep.no.
--------------------------------------------------------------------------

Att: Statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF)

Kopoi: Offentlig.

Det vises til dagens artikkel i Dagbladet, hvor du er sitert på følgende:

- Målet med den nye barnevernsloven er at den skal bidra til bedre barnevernfaglig arbeid og styrke rettsikkerheten for barn og foreldre.

Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle barnevernet.

Samtidig er det viktig å understreke at barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette bidrar til å skape debatt internasjonalt, sier Hallaråker.

https://www.dagbladet.no/…/norge-har-vist-storre-a…/71507557

Jeg ber deg om å opplyse hvilken land du viser til, når du sier at "barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land."

Det bes om raskt svar, da dette skal kommuniseres internasjonalt, heruder på et møte jeg skal delta på i Europaparlamentet i Brussels den 24 september i år, og hvor Norges mange barnevernssaker i EMD blir det primære tema.

Bergen, den 26. 8. 19

Marius Reikerås